Dåp

Dåpen er en handling basert på tillit til at Guds løfter bærer gjennom liv og død. Det er lett å tenke: «tror jeg nok?» Dåpens svar på dette er at det er ikke vi selv, men Guds løfter og kjærlighet som holder og som bærer dåpshandlingen.

Dåpsliturgien beskriver dåpen som en gave og som inngang til fellesskapet i menigheten og i den verdensvide kirke.

Dåpen – vi nevnes ved navn
Når foreldre bærer sitt barn til dåp, er det for å gi barnet en tilhørighet som
er verdifull.
Dåpen er ingen navngivingseremoni, men i dåpen nevnes vi ved navn i en
offentlig sammenheng i menighetens fellesskap, og for Gud.

Dåpen – en hellig handling
Dåpen er et sakrament og en hellig handling. Vi døpes «etter Jesu Kristi ord og befaling», som er Dåpsbefalingen i Matteusevangeliet (kap 28, v18-20). Vannet er sentralt i dåpen. Vannet er livsviktig for alt som lever, og vannet er symbol for liv og vekst.

Dåpen – et håp
Livet er både sterkt og skjørt. Vi ser stadig ondskapens og dødens virkelighet, i oss og rundt oss. Dåpen tar ikke bort det som er vondt eller vanskelig, men den gir en ny dimensjon. Dåpen gir håp fordi den er forankret i Guds løfter.
Ved dåpen leses det fra Matteusevangeliet, hvor Jesus sier: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt. 28, v 18-20).

Dåpen – en ramme
I dåpen får vi del i et håp som sprenger dødens grenser. Hver eneste dåpshandling avsluttes med disse ordene:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i sin rike miskunn har født oss på ny
til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! 1 Pet1,3.

Dette leses også ved kirkelige gravferder. Liv og
død er rammet inn av dette håpet.

Hvem kan bli døpt? Hva er en fadder? Hva gjør vi hvis vi er uenige om dåp? Her får du svar på vanlige spørsmål om dåp i Den norske kirke.

Er det forskjell på dåp og navnefest?
Ja, fra kirkens perspektiv er det stor forskjell. Dåpen er en fest for dåpsbarnets familie, der vi feirer og gleder oss over at et menneske blir en del av et enda større fellesskap. Dette felleskapet er menigheten og hele den globale kristne kirken. Dåp er ikke seremoni hvor vi får navn, men naturligvis spiller navnet en sentral rolle. Navnet er viktig siden den som døpes ikke er anonym. I dåpshandlingen møter Guds navn vårt navn, og det skjer noe nytt med den som døpes. Det er akkurat dette mennesket som blir døpt, det unike individet som er skapt av Gud.

Hvem kan bli døpt?
Alle kan bli døpt, en kan døpes når som helst i livet. Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år. Noen døpes i forbindelse med konfirmasjon, og også voksne blir døpt i Den norske kirke. 

Hva betyr det å være fadder?
Under dåpshandlingen sier presten at foreldre og faddere skal være vitner om at barnet er døpt og bidra til at barnet oppdras i den kristne tro. Å ta med barnet til en av kirkens mange barneaktiviteter er en fin måte å gjøre dette på, likeså å be for barnet. Å være fadder er for mange et hedersoppdrag.

Hvem kan være fadder?
Alle som er over 15 år og anerkjenner kristen barnedåp kan være fadder. Det er foreldre som bestemmer hvem som skal være faddere. Det er vanligst å velge blant familie og venner. Den som døpes må ha minst to faddere. Foreldre kan ikke være faddere.

Hva er en dåpssamtale?
Når dåpsdagen nærmer seg vil presten eller en annen i din lokale kirke ta kontakt med deg/dere for å avtale tid og sted for en dåpssamtale. Noen ganger er det en individuellsamtale, andre ganger er det en gruppesamtale med flere dåpsforeldre. Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og de verdier som følger i hverdagen. Du kan stille alle spørsmål du har om dåp, tro og kirken.

Hva skjer i kirken under dåpen?
Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme. Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten, og en i følget tar av dåpsluen hvis barnet har det. Presten spør den som bærer barnet hva barnet heter. Så «tegner» presten et kors over barnet, før han eller hun øser tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn». Et dåpslys blir tent, som familien får med seg hjem. Mange steder blir barnet løftet opp og presentert for menigheten som blir bedt om å ta godt imot den døpte. Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer foreldre og faddere til å be for barnet, lære det selv å be og bruke Bibelen og nattverden.

Hvem kan bære barnet?
Det er vanlig at en av foreldrene eller en av fadderne bærer barnet til dåpen. Dette er valgfritt, en annen kan også gjerne bære barnet, for eksempel bestemor eller bestefar.

Hva er en gudmor/gudfar?
Mange bruker tittelen gudmor/gudfar på den som bærer barnet i dåpsseremonien. Forelder bestemmer selv om de vil bruke denne tittelen. Hvem som er gudmor eller gudfar registreres ikke i det kirkelige registeret.

Hva har man på seg i dåpen?
Det er ingen regler for hva foreldrene og fadderne skal ha på seg. Det er vanlig at en stiller pent kledd for anledningen. Barnet har som oftest dåpskjole og dåpslue, det er helt valgfritt.

Må vi ha dåpsfest?
Noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke finnes noen regler for hvordan denne skal arrangeres. Det er opp til barnets foreldre om de vil ha en fest og hvordan den skal være. I mange familier er dåpsdagen en flott anledning til å samle slekt og venner til fest for å feire barnet. 

Hva er sammenhengen mellom dåp og konfirmasjon?
Dåp og konfirmasjon henger sammen. For å bli konfirmert må man først være døpt. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte og styrke. I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen. Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon. Hvis man ikke er døpt kan man bruke konfirmasjonstiden til å finne ut om man ønsker dåp.

Hva gjør vi hvis vi er i tvil om dåp er det riktige?
Søk råd der det er naturlig for dere. Snakk med andre som har døpt. Foreldre kan også gå på en gudstjeneste hvor det er dåp for å få en opplevelse av hvordan det er. Dåp er kanskje ikke et valg alle nødvendigvis blir helt sikre på, men foreldre kan velge å døpe selv om de er i tvil. Du er velkommen til dåp uten å være sikker på alt eller enig i alt.

Hva hvis vi er uenige om dåp?
Ha respekt for hverandre, og lytt til hva den andre sier. Tro er ikke et område man nødvendigvis har ferdig artikulert, men det er viktig å tone seg inn på den andre, selv om man ikke har ordene på plass. 

Dåpen er et øyeblikk som varer lenge. Fadderne hjelper dåpsbarnet å huske det.

Å være fadder oppleves for mange både som en stor glede, tillit og ansvar. Mange får et spesielt forhold til barnet de er fadder til. Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Faddere
En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Det er presten som ser til at valget av faddere svarer til disse forutsetningene.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere, og de må ha fylt 15 år. Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. Ved døpefonten svarer foreldre og faddere ja til at barnet skal vokse opp med den kristne tro. Dere sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet. Men dette står dere ikke alene om. For kirken sier også ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der barnet bor. Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Ettersom fadderansvaret er så nært knyttet til dåpen, er det ikke mulig å legge til eller stryke faddere i ettertid. I tidligere tider var det vanlig å tenke at fadderne var de nærmeste til å overta foreldreansvar for barnet hvis foreldrene falt fra. I vår tid finnes det ingen slike formelle forpliktelser.

Når er det mulig å bli døpt?
Det er i hovedsak to muligheter for å bli døpt i menigheten:

Dåp i søndagens gudstjeneste
Dåp foregår som oftest i gudstjenesten på søndagen. Ofte har flere familier meldt opp til dåp samme søndag. Dåpsbarna blir båret inn i prosesjonen i starten av gudstjenesten, av foreldre eller de som skal bære barna til dåpen. Dåpsfølget sitter som regel fremme på egne plasser i kirken. De som blir døpt blir en del av menigheten, og alle fremmøtte blir oppfordret til å ta godt imot barnet. 

Dåpsgudstjenester
Det er også mulig å legge til rette for dåp utenom de vanlige gudstjenestene.
Ta da direkte kontakt med vår prest, Håkon Borgenvik for avtale tid og sted.
Tlf: 90178999.

Hvor kan vi melde opp til dåp?
Send inn din dåpsforespørsel via skjema i toppen av siden. Dersom dåpsforespørsel gjelder ungdom/voksne, ta kontakt med kirken på epost:
post.kristiansand@kirken.no

Dåpssamtale
Etter at det er avtalt dåp i kirken, tar presten eller en annen ansatt kontakt for å avtale dåpssamtale.
Samtalen skjer enten med foreldre/foresatte til barnet, eller med den som skal bli døpt, hvis det er snakk om eldre barn, ungdom eller voksne.

Her samtales det om hva dåp er og om praktiske forberedelser knyttet til gudstjenesten og dåpshandlingen.

Tenk gjennom hva det er behov for å snakke med presten/den som skal døpe om før dåpssamtalen. Ønsker dere en spesiell salme, eller vil noen i familien lese dåpstekstene fra Bibelen? Lurer du på hvor dere kan gå hvis babyen gråter eller det må skiftes bleie? Spør om det dere lurer på.

Dåpsselskap
Etter dåpgudstjenesten er det vanlig å samles sammen med dåpsfølget. Mange ønsker en flott og høytidelig ramme for samværet, dåpen er en stor begivenhet og en feiring av det nye livet. Kanskje det også er en sjelden mulighet for familiene å treffes, og man ønsker å legge litt ekstra i både forberedelser og festligheter. 

Men for den lille babyen og selve dåpens skyld, har allerede det viktigste skjedd. Det er fullt mulig å ha dåp uten å måtte ha et stort selskap i etterkant. Tenk gjennom hva som er det viktigste for dere foreldre. Og la ikke tanken på en omfattende og kostbar fest bli en hindring for at barnet blir døpt! En enkel samling med de aller nærmeste kan bli akkurat like fin og minneverdig som en stor feiring med alle mulige festingredienser. 

Skal dere invitere til selskap, så begynn planleggingen av det praktiske i god tid slik at alle får like stor glede av dåpsdagen. Kanskje det er mulig å be familie eller venner om hjelp til baking, servering eller rydding?

Selskapslokale
Flekkerøy kirke har ikke mulighet for utleie av lokaler de fleste søndager, da vi benytter alle lokalene under og etter gudstjenesten utenom skolens ferier. Dersom dåpen skjer annen dag, er det mulighet for leie av menighetssalen.

Les mer om lokaler og priser.

Ta da kontakt med daglig leder, Roy Øverland på tlf.: 90927901. Epost:
flekkeroy.kristiansand@kirken.no

Dåpskjolen
Det er vanlig å kle barnet i en lang, hvit dåpskjole. Symbolikken er blant annet at barnet vokser inn i troen sin, slik man som konfirmant har en lang, hvit kjole som passer akkurat.
Mange har en dåpskjole som går i arv i familien.

Bli enig om valg av dåpskjole, hvem som skal bære barnet, og hvem som eventuelt skal ta av dåpslua.

Gaver
Det er hyggelig å finne en dåpsgave som varer. Det finnes dåpsgaver i alle prisklasser.
Eksempler på gaver kan være:

• Bøker er en fin gave, det kan for eksempel være en barnebibel, en sangbok eller en eventyrsamling.
• Barnebestikk, en rangle eller et krus i for eksempel sølv. Kanskje finnes det en gammel dåpsgave i familien som du kan gi videre. Det kan være en god idé å kjøpe sølvgaver i en bruktbutikk.
• Du kan også gi et smykke (kors), et møbel eller et kunstverk.
• Noen gir penger, enten som kontanter eller innskudd på en konto.
• Man kan tenke litt mer utradisjonelt å gi et abonnement på et blad, dåpsklubben Tripp Trapp eller medlemskap i forening.
• Hvis det er mulig kan det være hyggelig å skrive, eventuelt å få inngravert, navnet, dåpsdatoen eller en hilsen på gaven.
• En opplevelse som barnet får sammen med deg senere i livet kan også være en fin gave å glede seg til sammen. 

Menighetsfadder for barn
Alle som blir døpt i Flekkerøy kirke får en eller to menighetsfaddere som ber for barnet i 4 år. Dersom du ikke ønsker menighetsfadder, gir du beskjed om det på dåpssamtalen.

Trosopplæringstilbud
Flekkerøy menighet tilbyr trosopplæring for alle barn og unge fra 0-18 år.
Tilbudene:

Kontaktperson, 0-13 år: Trosopplærer, Else Norheim. Tlf. Epost.
Kontaktperson, 13-18 år: Menighetspedagog for ungdom, Arne Nilsen Berge. Tlf. Epost.

Faste tilbud
Flekkerøy menighet har mange tilbud for barn og unge.
Se oversikten av våre aktiviteter
Her kan du sortere for barn, ungdom og voksne.